Brambani- og Budstikka gården rehabiliteres for en ny tid

Camilla Aasgaard fra Mellbye Arkitektur Interiør AS vil ta vare på både historien og bygget som allerede står her, samtidig som hun vil gjøre Rådhuskvartalet mer åpent, tilgjengelig og levende. Inne i bygget tar planene form, og prosjektleder Håkon Hammer Normann fra Vedal viser hvordan historiske rom gjøres klare for nye mennesker og virksomheter.

Det hamres bak en vegg i Brambanigården. Lyden følger oss et stykke gjennom bygget før vi finner et roligere sted å ta en prat. I rommene rundt oss tar nye arbeidsplasser form innenfor de historiske rammene.

Arkitekt Camilla Aasgaard har arbeidet med planene for Rådhuskvartalet i flere år,
helt siden før dagens eier, Kalk Eiendom, kjøpte eiendommen. Hun ser ut mot rådhuset, gågaten og elven – og snakker like mye om byen utenfor som om rommene vi står i.

– Dette er et vakkert bygg, så vi ønsker å bevare det som er. Samtidig handler det om å få nytt liv inn i kvartalet og plassere bygget tilbake på kartet i Sandvika, sier hun.

Brambanigården har alltid ligget sentralt. Likevel tror Aasgaard at mange først og fremst kjenner den som et bygg de går forbi.

– Noen bygg blir litt lukkede. Folk har passert her i alle år uten nødvendigvis å tenke så mye over hva som finnes innenfor. Det ønsker vi å endre.

Hun vil at det skal bli flere grunner til å stoppe opp, se inn og oppdage hva kvartalet kan tilby. For å forklare tanken bruker hun et bilde det er vanskelig å glemme:

– Med et slikt bygg synes vi det er nyttig å tenke på en sveitserost. Det skal være flere åpninger inn i bygget. Da skaper du liv inne, men også tilbake igjen og ut på gaten.

Historien finnes i veggene – og i nabobygget

Den første delen av Brambanigården stod ferdig i 1937. Den ble tegnet av Johan Meyer d.y. og fikk navn etter gründer og fabrikkeier Caspar Donato Brambani, som var sentral i utviklingen av Sandvika som industristed. Bygget har blant annet rommet yrkesskole, og i kjelleren lå et folkebad for innbyggerne.

I 1956 ble gården utvidet mot Bærum rådhus. Utvidelsen ble tegnet av Magnus Poulsson, som også tegnet rådhuset og Budstikkagården i samme kvartal. Flere av bygningene rundt rådhuset inngikk i Poulssons visjon om Sandvika som den «hvite byen ved fjorden».

I september 2024 kjøpte Kalk Eiendom Brambanigården og Budstikkagården.
Nå utvikles byggene videre som Rådhuskvartalet, med plass til nye virksomheter i de historiske omgivelsene.

- Vi vil skape nytt liv i disse ærverdige gårdene. Det er behov for omfattende oppgraderinger etter mange år, men med dyktige fagfolk skal vi lage et godt sted
for både bedrifter og besøkende. Vi ønsker at Rådhuskvartalet skal bli en sentral del av det revitaliserte Sandvika og skape gode opplevelser for befolkningen.

Christer Andresen, daglig leder i Kalk Eiendom

For Aasgaard betyr det at rehabiliteringen ikke bare dreier seg om å oppgradere ett bygg. Brambanigården skal fortsatt høre hjemme i et bymiljø med en tydelig arkitektonisk historie.

– Vårt ønske er at disse byggene skal spille på lag, slik de var tenkt den gangen de ble tegnet, sier hun.

Hun peker mot rådhuset, som nylig er satt i stand og har fått belysning som fremhever fasaden. Også fasaden på Brambanigården skal rehabiliteres. Aasgaard er samtidig forsiktig med å beskrive et ferdig resultat før alle løsningene er bestemt.

– Tanken er at dette skal være en god nabo til rådhuset, som kan stå stolt ved siden av det, sier hun.

Et sted man får lyst til å gå gjennom

Aasgaard mener det mest spennende ved oppgaven er hva Brambanigården kan gjøre for Sandvika rundt seg. Gågaten er i endring, elvepromenaden er blitt et sted flere bruker, og fra stasjonen går folk forbi kvartalet på vei gjennom sentrum.

– Dette er ikke et isolert bygg. Hele området er en del av oppgaven, sier hun.

Sveitserostbildet handler om nettopp dette: flere åpninger, mer innsyn og mer aktivitet på bakkeplan. En lang, lukket fasade gir liten grunn til å stoppe. Når det finnes innganger, vinduer med aktivitet bak og noe nytt å oppdage, blir turen gjennom byen en annen.

– Det skal være spennende å gå forbi. Du skal kunne se noe og tenke:
«Oi, hva er dette?» Da får du lyst til å gå den veien igjen, sier Aasgaard.

Hun mener aktivitet også har betydning for hvordan et sted oppleves om kvelden.

– Jeg velger heller en vei der det skjer noe, og der det er lys innenfor vinduene,
enn en vei langs en mørk fasade. Det handler også om at byen skal føles trygg å gå i.

Inne i Rådhuskvartalet ligger et gårdsrom som allerede har vært brukt til blant annet kultur og servering. Det er litt skjermet fra gatene rundt – en kvalitet Aasgaard gjerne vil bygge videre på.

Hun ønsker at det skal bli lettere å finne veien inn, gå gjennom bygget og ta gårdsrommet i bruk. Hun håper også at aktivitetene der etter hvert kan strekke seg over en lengre del av året enn den korte norske sommersesongen.

– Det er allerede et fint rom som har vært i bruk. Vi vil gjerne gjøre det enda mer tilgjengelig og få mer liv der over tid, sier hun.

Ikke alle ideer for kvartalet er besluttet. Flere av mulighetene avhenger av den videre utviklingen og av hvilke virksomheter som etablerer seg. Det som ligger fast i arkitektenes tanke, er sammenhengen mellom aktivitetene inne, gårdsrommet og gatene utenfor.

Plasseringen gir et godt utgangspunkt. Tog og buss ligger like ved. Fra bygget kan man gå gjennom sentrum og videre langs Sandvikselva mot Kadettangen og Kalvøya.

– Beliggenheten er fantastisk sentral. Vi ønsker å få det enda tydeligere frem gjennom arbeidet med bygget, slik at aktiviteten her inne også blir en del av opplevelsen ute i byen, sier Aasgaard.

Et gammelt bygg gjøres klart for nye behov

Mens Aasgaard forteller om ambisjonen for bylivet, tar planene form inne i bygget. Prosjektleder Håkon Hammer Normann i Vedal følger opp rehabiliteringen på vegne av gårdeier Kalk Eiendom.

– Vi er byggherrens forlengede arm i prosjektet. Vi følger opp entreprenørene på byggeplassen og leietakerne, både de eksisterende og de nye, forteller Normann.

Brambanigården ble ikke tømt før arbeidet startet. Virksomheter holder fortsatt til i deler av bygget. Byggearbeidet må derfor ta hensyn til mennesker som har sin vanlige arbeidsdag her.

Samtidig skal nye tekniske løsninger finne plass i et bygg som allerede står. En drager kan komme akkurat der nye føringer er planlagt. Da blir det mindre plass enn man trodde, og løsningen må tilpasses. Det blir et puslespill der ting må lirkes på plass innenfor de eksisterende rammene.

Dette arbeidet er ikke nødvendigvis synlig når rommene står ferdige. Ventilasjon, varme og andre tekniske installasjoner er likevel avgjørende for at lokalene skal fungere godt for dem som skal bruke dem.

For Aasgaard er det å bruke det eksisterende bygget videre et viktig utgangspunkt for bærekraft.

– Vi har et bygg. Da bruker vi det og oppgraderer det som trengs, sier hun.

Hun forteller at synet på eldre bygg har endret seg. Tidligere kunne riving og nybygg bli vurdert raskt dersom et eldre kontorbygg ikke lenger svarte på behovene. Her er oppgaven å se hva som kan beholdes, og hvordan nye funksjoner kan innpasses.

Det betyr ikke at alt skal stå urørt. Ventilasjon tar plass. Rommene skal fungere for moderne virksomheter. Noen steder må det gjøres store inngrep, mens andre deler kan tas vare på.

– Det er denne avveiningen som er interessant i et rehabiliteringsprosjekt: Hva kan vi bevare, og hva må vi gjøre for at bygget skal kunne brukes videre?

Plass til flere – på flere måter

Rådhuskvartalet er utviklet gjennom ulike byggetrinn. Det gir nivåforskjeller og overganger som må løses når flere skal kunne bruke bygget.

Aasgaard er særlig opptatt av universell utforming. For henne handler det ikke bare om tekniske krav, men om hvordan mennesker faktisk opplever å komme hit.

– Hvis du og jeg kommer sammen, kan ikke den ene få beskjed om å gå rundt på baksiden for å finne en heis. Vi skal kunne fortsette samtalen vår inn i bygget, sier hun.

Nye heiser og gode forbindelser mellom arealene er derfor en viktig del av rehabiliteringen. De skal gjøre det enklere å komme frem, men påvirker også hvordan lokalene kan brukes og deles opp.

Fra starten har arkitektene arbeidet med hvordan bygget kan gi plass til virksomheter med forskjellige behov. Én leietaker kan trenge en større sammenhengende del av bygget. En annen kan være et mindre fagmiljø eller en bedrift på vei opp, som ønsker seg et kontor midt i Sandvika.

– Vi har sett på hvordan bygget kan deles opp i større og mindre deler,
samtidig som alle får tilgang til det de trenger, forteller Aasgaard.

Det krever at adkomst, dagslys, rømningsveier og tekniske anlegg fungerer også når arealene brukes av flere virksomheter. Strukturen kan gi mulighet for alt fra større fløyer til mindre enheter.

Noen av de ledige lokalene klargjøres som såkalte white box-arealer. Her forberedes grunnleggende løsninger for blant annet luft, kjøkken og toaletter. Den siste delen av innredningen kan deretter formes etter behovene til virksomheten som skal inn.

Normann forteller at Vedal også bistår i prosessene knyttet til nye leietakere, slik at løsningene i lokalene kan tilpasses bruken.

For den som besøker et slikt lokale før det er ferdig innredet, krever det kanskje litt fantasi. De nakne flatene er ikke ment å være sluttresultatet. De er utgangspunktet for å skape en arbeidsplass som passer dem som skal være der.

Når Aasgaard blir spurt om hva hun håper å møte dersom hun kommer tilbake om fem år, begynner hun ikke med å beskrive overflater eller tekniske løsninger. Hun snakker om mennesker.

Hun håper det er virksomheter i lokalene, at gårdsrommet brukes mer, og at flere velger veien forbi og gjennom Rådhuskvartalet. At Brambanigården ikke bare er et bygg man kjenner igjen, men et sted man har et forhold til.

– Jeg håper det stadig skjer nye ting her, og at vi har fått til et yrende liv både i gårdsrommet og i området rundt bygget, sier hun.

Arbeidet med konstruksjoner, tilgjengelighet og lokaler legger grunnlaget. Menneskene og virksomhetene som flytter inn, kan gi bygget og gatene rundt sitt neste kapittel.

Vil du være med på utviklingen midt i Sandvika sentrum?

Kalk Eiendom skal fylle Rådhuskvartalet med nytt liv.
Nå ser vi etter konsepter som vil bli en del av sentrum og sette sitt preg på destinasjonen.

Ta kontakt med Siri Syversen for å høre mer om mulighetene:
TLF: +47 901 27 383
EPOST: syversen@urbanjungle.no